2013: Vakker og vemodig sykkeltur på grense øst
Cecilienhof
Rundt det tidligere vest-Berlin slynger det seg en 170 kilometer lang sykkelvei , store deler anlagt der muren gikk for bare noen tiår siden.
I tiden etter at muren falt, 1989, var man opptatt av å slette alle spor fra den kalde krigen. Tyskland var og skulle framstå som ett land. I dag står bare noen få rester av muren igjen som strakte seg rundt hele den vestlige sonen av Berlin. Som et ledd i å bevare den nasjonale hukommelsen, er området der muren gikk forsøkt bevart ved å lage sykkel- og vandreveier. Langs veiene er det satt opp minnesmerker over mange av dem som ble drept da de forsøkte å rømme over muren.
Berlinmauernweg står det på skiltene som viser hvor sykkelveiene går. Den starter midt i Berlin. Dine medsyklister oppfører seg disiplinert, her er det klare regler og forventninger til hvordan en opptrer på sykkel. Sykkelveien fortsetter gjennom byen til du kommer til flyplassen Schønefeldt og videre ut i landlig terreng i retning Potsdam. Du ser byen i horisonten, mens mot øst strekker det seg et flatt landskap av åkerland og skog.
Du følger sykkelveien noen mil før du kommer til det historiske Potsdam, hovedstaden i delstaten Brandenburg. Byen ligger ved elven Havel og sykkelveien går langs elva gjennom byparken med utsikt mot Potsdams mange slott. Men det er ikke bare Preusserkongenes slott som har gjort byen berømt. Snart sykler du over Glienicke brugge – broen som under den kalde krigen var delt av en krittstrekk hvor spionutleveringer mellom øst og vest fant sted. Landskapet åpner seg mot sjøene som ligger tett rundt Potsdam, det er sol og frisk, skarp høstluft. På slottet Cecilienhof farger villvinen mursteinen blodrød.Det var her Potsdamkonferansen ble holdt 17. juli til 2. august 1945. (Bombene i Japan)
Vårt utgangspunkt for denne sykkelturen er Berlin. Vi leier greie sykler i Prenslauer Berg og tar U-Bahn til Schønefeldt hvor vi starter turen. Dag én sykler vi til Potsdam hvor vi tar toget tilbake til Berlin for å sove. Det er ikke noe problem å ta med syklene på toget. Dag to tar vi toget tilbake til Potsdam hvor vi fortsetter. Dette er den fineste delen av turen, syklene triller gjennom landskap med sjøer og slott. Vi sykler fram og tilbake mellom tidligere øst og vest. En hyggelig restauranteier ved Glienicke Brüche forklarer at det fremdeles i dag er slik at folk definerer seg som tidligere øst-eller vesttyskere og at det ikke er lett å få praten mellom naboer som tidligere var skilt av en mur til å gli lett.
Snart etter Potsdam dukker det til vår store forundring opp et hus i dragestil med navnet Kongsnæs. Dette viser deg å være et bygg oppført av den norske arkitekten Holm Hansen Munthe (1848-1898) ansatt av Wilhelm II som anla en matrosstasjon her.
Vi følger boka Berliner Mauer Radweg , men er ikke 100 prosent konsentrert og farer helt vill på slutten av dagen! GPSen på telefonen er ikke til stor hjelp, den får oss til å sykle 1 km 90 grader til høyre for så å føre oss 1 km tilbake i parallelltraséen 90 grader til venstre fra der vi kom! Løsningen blir det gode gammeldagse kartet og en laaaaaaaaaaaaaaaang tverrute tilbake til Berlin via Heerstrasse.
Berlin er en herlig by, og det å sykle denne turen er å møte nyere europeisk historie på en måte som levendegjør den brutale delen av det delte Tyskland. Det fredelige turområdet dette nå er gir også en slags lett sentimental tro på menneskeheten....