2009: Fra Budapest til Donaudeltaet på Donau-Radweg

Rute:  Budapest til Pecs med tog. Tog videre inn I Kroatia til Osijek. Sykkel Osijek til Ilok og videre inn I Serbia til Novi Sad. Tog Novi Sad til Mala Krsna og videre på sykkel til Potzaverac og deretter Veliko Gradizte og Ram ved den rumenske grensa. Krysser grensa ved jernporten og sykler til Drobeta Turnu Severin. Tog til Constanca ved Svartehavet (strabasiøst!). Sykkel fra Constanca til Tulcea og rutebåten derfra til Donaudeltaet og landsbyen Sfantu Gheorghe.

Året er 2009. Vi lander med syklene våre i Budapest i godt, varmt sommervær en lørdag i slutten av juni. Å ta med egne sykler har gjort flyturen litt mer stressende enn vanlig, siden vi har måttet snu pedaler, sluppet luft av dekkene, vrengt styrene og pakket dem inn i pappesker som vi fikk fra en sportsbutikk. Ved utpakking må syklene monteres igjen og vi oppdager at en hardhendt behandling under transportetappen har gjort at girarmen på KH sin sykkel er kraftig forstuet.

Bagasjen består av fire sykkelvesker som rommer det vi tror vi kommer til å trenge av klær og annet utstyr de neste tre ukene. Det er for lengst besluttet at vi skal sove under tak, på hoteller eller pensjonater og vi tar sjansen på at det ikke skal by på problemer å finne husrom når vi synes det er på tide å parkere syklene for kvelden.

Foran oss ligger 1635 kilometer. Vi har tre uker til rådighet og må runde noen hjørner dersom vi skal rekke fram til målet. Denne sykkelturen foregår derfor delvis med tog, men det er ingen garantifor at alt  går på skinner!

Budapest via Kroatia til Serbia

Vi må starte med tog. Girproblemet viser seg å gjøre det umulig å sykle. Vi løfter sykler av og på tog og legger oss i den vakre, lille ungarske byen Pecs sør i landet. Neste morgen, søndag på jernbanestasjonen i vente på tog videre til Kroatia og Osijek, kommer vi i snakk med en nederlandsk syklist som viser seg å være sykkelreperatør av profesjon! Hvilket heldig sammentreff! Han gir sykkelen en quick fix før toget kommer, og vi løfter syklene på toget litt lettere til sinns.

Vi kommer etter hvert på syklene og tråkker av gårde  på den kroatiske siden av grensa mot Serbia. Det er flatt og sykkelveien ligger stort sett unna elva som vi bare ser glimt av innimellom. Krigen på Balkan blir levende der vi sykler forbi store, avstengte jorder med mineskilt, og bombede bygninger pepret med  kulehull  Sterkest inntrykk gjør det å se vanntårnet i Vukovar som står der som et minne om ødeleggelsene av en by i et omfang man ikke har sett siden 2. verdenskrig. Vi ankommer grensebyen Ilok ved Donau på kroaisk side og tilbringer natta der; preget av alt vi har sett og samtidig fornøyde med at vi endelig er ved selve elva. Vi drikker kald, kroatisk hvitvin og spiser lokal fisk før vi gode og trøtte går til sengs i på Hotel Dunav.

Serbia

Sykkeltraséen gjennom Serbia er på 24 mil og går via storbyene Novi Sad og Beograd.  Himmelen er skiftende og lufta er trykkende. Serberne tuter og hilser på oss der vi tråkker oppover bakkene vekk fra elva igjen og det er hyggelig å kjenne seg velkommen.Vi rekker akkurat å finne ly i Novi Sad, før torden og sprutregn bryter løs. Været tvinger oss over på tog igjen, og to timer senere går vi av i Beograd. En av de mest spennende delene av sykkelturen får vi dagene etter på strekningen Ram til Jernporten hvor elva er på sitt smaleste ved Donaugjennombruddet. Vi snakker om en bredde på 150 meter og en dybde på om lag 90 meter. Det bærer oppover langs bilveien og inn i Jernporten nasjonalpark. Det er et betagende syn å se elva nede i dalbunnen slynge seg langs Karpatene på rumensk side og Balkanfjellene på serbisk side. Skummelt samtidig å måtte  forsere tolv smale tunneller på mellom 60 og 350 meters lengde, uten belysning og av varierende standard. Her kom lyktene våre godt med!

Romania

Jernporten, kraftverket bygget av Jugoslavia og Romania fra 1962 til 1974, markerer grensen mellom dagens Serbia og Romania. Vi køer opp med alle bilene som skal passere grensen og triller fornøyde videre langs elva, nå på rumensk side. Vi har besluttet at vi skal ta toget de neste 500 kilometerne fra byen Drobeta Turnu Severin til svartehavsbyen Constanța. Denne strekningen går på flatt jordbruksland og det er lite tilrettelegging for syklister i følge vår bok. Det er rett nok en liten hake ved planen; sykler er forbudt på langdistansetog i Romania….

Den strevsomste delen av turen blir nettopp denne togreisen. Vi mister direktetoget til Constanța, fordi vi i vår planleggingsiver har glemt at vi nettopp her krysser en tidssone. Vi går likevel av toget et knapt døgn senere i Romanias største havneby, men det er på tross av og ikke på grunn av at dette med togreise er en god plan! Mange togbytter i løpet av en varm sommernatt, mange løft av sykler inn og ut av tog der vi har møtt stor velvillighet av togpassasjerer som har hjulpet oss og av konduktører som enten ser gjennom fingrene med sykkelforbudet eller lar seg bestikke. Jeg lurer på dette tidpunktet på om det hadde vært bedre å holdt seg hjemme og stelt balkongkassenene…

Syklene triller oss ned til Svartehavet hvor et nydelig pensjonat byr seg fram med en elskelig dame som gir oss det siste ledige rommet og vasker skittentøyet vårt. Dusj, rent tøy, lunsj ogen kald øl på terrassen gir et uendelig velvære og mens vi betrakter båtene på vei til og fra Bospurosstredet planlegges turen videre.

Donaudeltaet

Siste etappe er på 15 mil. Landskapet er flatt, solsikkeåkrene uendelige. Det er varmt, solsikkene bøyer hodene fra sola tynget av modne frø og det trekker opp til nytt uvær. Det har skjedd nesten hver dag og vi har blitt flinke til å bedømme når vi bør komme oss i ly. Her er vi stort sett alene som sykkelturister. Bondekonene som høster grønnsaker fra åkrene roper og vinker til oss, det lukter fersk kål og løk. Vi passerer tidligere falleferdige kollektivbruk som nå ødelegger det fredelige inntrykket, og Romanias brutale historie kommer nær oss. Løshunder er et problem; av og til  lar de seg provosere av syklene og følger etter oss og bjeffer. Vi lærer oss at hundene har egne områder de beskytter og at de blir mindre aggressive dersom vi går av sykkelen og beveger oss rolig.

Når vi nærmer oss Tulcea, industribyen der vi må over i rutebåt, kommer vi gjennom små, idylliske landsbyer og treffer folk som frakter seg selv og varer på esel og kjerre. Overalt vennlighet og nysgjerrighet. Språket setter selvfølgelig grenser for samtalene, men det er ikke så farlig.

Norske verftsinteresser i Tulcea manifester seg ved at vi møter norske flagg når vi manøvrer mot kaia for å finne rutebåten som skal ta oss de siste 11 milene til landsbyen Sfantu Gheorghe. Elva deler seg i tre armer, hvorav to er tilgjengelige; Sulina-og Sfante Gheorghe-armene. Den tredje går inn et militært grenseområde mot Ukraina og ferdsel ikke tillatt. Vi slapper godt av på båten som transporterer varer og mennesker og glir stille gjennom deltalandskapet hvor det er et rikt fugleliv.

Donaudeltaet er fredet. Landsbyen har ikke biltrafikk, den er en økolandsby der hester, kyr, ender, esler og alt annet som kan vandre fritt rundt. Det er ikke uvanlig at en hest tar følge med deg et stykke av veien, eller en bøling kyr – men du forstår fort at de er fredelige og at du til og med kan driste deg til å klappe dem. Snart er de en like naturlig del av landsbybildet som menneskene som bor her. En gang var det Belugastøren med sin ekte russiske kaviar som utgjorde inntektsgrunnlaget her, men den er nå  fredet. Norske forskere i samarbeid med rumenske kartlegger størens bevegelser som et ledd i å øke bestanden.

Kjerreveiene er fulle av sand, og det er tidvis vanskelig å ta deg fram med syklene. Flott er det imidlertid å sykle på stranda, ca én meter fra vannkanten hvor sanden er fuktig og hardpakket. Det er ikke usannsynlig at du får se pelikaner som ligger dovent og duver i elvemunningen. De er her i store kolonier sammen med et rikt antall andre arter som hekker i deltaet på sin årlige trekk mellom Afrika, Asia og Europa.

Vi har tross noen hindringer kommet til veis ende, ved noe som oppleves som verdens ende og det var vel verdt ferden!

TIPS:

Denne turen hadde ikke vært mulig uten boka «Donau-Radweg, Teil 4» (Bikeline). Den har svært detaljerte kart, gir deg alternative ruter og inneholder oversikt over spise-og overnattingssteder. Boka er på tysk og kan kjøpes på Amazone.com

Trafikken var ikke problematisk, selv de delene som gikk langs ordinære riksveier. Størst utfordring var alle tunnellene ved Donaugjennombruddet.

Det gikk greit å finne overnattingssteder,  vi bestilte aldri rom i forveien.

Mellomeuropa preges av bygevær midt på sommeren. Det er behagelig varmt, men nedbøren kommer i form av kraftige regnskyll. Viktig derfor med gode regnklær, men også lette klær som puster i varmen.

Donaudeltaeter ligger i grenseområdet mellom Romania og Ukraina. Området ble i 1991 en del av Unesco sin verdensarvliste og er regulert mht. hvor turister kan ferdes. I deltaet finnes den høyeste konsentrasjonen av fuglekolonier i Europa med minst 300 forskjellige arter.

Litteraturtips: forfatterskapet til den tyskspråklige, men rumenske nobelprisvinneren Härta Müller. Ikke feelgoodlesning, men Romanias nære historie med all sin frykt.