Mallorca er øya jeg forbinder med de turistene jeg ikke umiddelbart ønsker å sammenligne meg med; masseturisme, vulgær turisme - rett og slett et lite originalt reisemål. Men, så har øya fått en renessanse og gjenoppstått i min bevissthet som en sykkel-øy. Den måtte jo bare prøves, påsken er uansett mild og fin, skinke og vin ville vi  få uansett hvor strømlinjeformet og uorginalt oppholdet måtte bli.

-----

Første overraskelen får jeg når vi lander i strålende sol; et flott fjellmassiv strekker seg over øya og minner umiddelbart om en annen Middelhavsøy jeg kjenner, Korsika. Og Palma viser seg å være en flott by med en gamleby som minner om dem vi finner i andre spanske byer som Valencia og Barcelona. Den enorme katedralen som brer seg utover er Palmas landemerke hvor aktivitetene i påskehøytiden er STOR!. Temperaturen er på rundt 20 pluss. Det som først og fremst viser at dette er en turist-øy er at alle kelnerne tilsynelatende snakker tysk (vi kategoriserers raskt i kategorien tyskere) og at vi hører engelsk og tysk overalt, ofte av heller voksne besøkende (pensjonister?)

Vi leier gode sykler (bildet), får dem levert ved hotellet og legger i vei i retning vestkysten mot Soller. 22 pluss, sol og vi oppdager snart at det er mange syklister på øya og at bilene er svært hensynsfulle. Vi følger hovedveien og når etter et par timer første rasteplass i Esportes. Etterpå går det oppover og oppover, før det går nedover igjen til den vakre fjellbyen Deía 200 meter over havet. Her tar vi inn på et flott, men egentlig alt for dyrt hotell, S'Hotel D'es Puig, hvor vi koser oss noe innmari med hvitvin ved svømmebassenget. 

Neste dag sykler vi omtrent en mil i morgensola, nedover, oppover så nedover (Mallorca er lite bortover!) Kommer til Soller og tar en kaffe på torget og kikker på folk, på den lille trikken som nesten går gjennom kaféen vår, på kirka og rådhuset. Deretter fortsetter vi til Puerto de Soller, ca 15 minutter videre til havet. Passerer appelsin- og sitronlunder og ser oppover åssidene der oliventrærne står tett i tett. Mallorca er virkelig veldig vakker! Puerto de Soller minner litt om San Sebastian med fasongen på bukta, bare veldig mye mindre. Finner et ganske billig hotell ved stranda (Mar-Bell, tror jeg det het) og begynner på noen dagers utforskning av området rundt Soller. 

Det er som sagt oppover og nedover og unntaksvis bortover på denne øya. Vi tar noen fine turer opp fra Puerto de Soller, opp langs olivenlundene, går på appelsinslang, spiser skinke og drikker rødvin i skyggen av et oliventre. En dag følger vi GR221 oppover og møter mange fotturister her som overalt på øya. Kommer til vakre landsbyer som Biniaraix og Fornalutx. Det lukter vidunderlig fra alle sitrustrærne. 

Vi kan ikke bli på vestkysten i all evighet, dessverre. Etter noen dager i olivensitrushimmelen, saler vi på syklene våre med de til sammen 4 sykkelveskene og drar over Sierra Tramuntana tilbake til Palma.  Den første mila etter Soller går oppover på traffikert vei og det oppleves som temmelig stressende helt til vi kommer til det punktet hvor bilene kjører inn i en tunnel mens vi må forsere selve fjellet! Tråkker oss oppover hårnålssvinger, opp, opp, opp til vi når Col de Soller på 497 meter (og vi startet virkelig på 0 !) Velfortjent lunsj på toppen sammen med en hærskare syklister. Deretter ned, ned, ned til Palma - en tur på til sammen 4 mil sånn omtrent.

I Palma sykler vi gjennom sentrum og sørover langs stranda hvor vi finner et nydelig lite bløtkakehus av et hotell, Ciudad Jardin, hvor servicen er upåklagelig! Vi bivåner de rare, spennende, av og til ganske frastøtende påskeprosesjonene og lurer av og til på om Ku Klux Kan er på organisasjonsutviklingskurs på Mallorca. Dessuten finner vi "Syden" når vi sykler sørover i retning Cabo Blanca; dette er blant charterturismens eldste strender som i dag er tilrettelagt for tyskere og briter med jenter i Dirdl og irske puber og alt jeg har tenkt på som Syden-syden!

Alt tar slutt, også vår Mallorca-påske. Sykkelutleieren henter syklene våre og vi tar den 10 minutters taxituren til flyplassen. Hjem til jobb, ingen bønn. Mallorca ble en veldig positiv opplevelse og vi så bare en liten flik av øya. Oppsummert vil jeg si at dette er et vakkert og velduftende sted for sykling der alle er innforståtte med at det kan komme syklister når som helst og hvor som helst. Mallorca er ikke et sted man drar til for å lære spansk, her kan alle minst et annet språk. Jeg vil lære spansk og hadde mange lett bisarre opplevelser der jeg hakket i vei på spansk mens samtalepartneren (som oftest en kelner) insisterte på engelsk eller tysk! Vil jeg tilbake? Ja, gjerne, men det er mange andre spanske byer jeg også gjerne vil tilbake til. Livet er for kort og arbeidslivet for langt.....

Til slutt, et dikt av Robert Graves, som levde store deler av sitt liv på Mallorca:

The difference between you and her
(whom I to you did once prefer)
Is clear enough to settle:
She like a diamond shone, but you
Shine like an early drop of dew
Poised on a red rose petal.

The dew-drop carries in its eye
Mountain and forest, sea and sky,
With every change of weather;
Contrariwise, a diamond splits
The prospect into idle bits
That none can piece together.

Cøliaki i Spania:

Lett land å reise i. Godt utvalg mat på El Corte Inglés f.eks og lett å forklare kelnere på restauranter.