Rute:  Aveiro i nord til Lisboa i sør via Figueira da Foz, Leiria, Nazaré, Obidos og Torres Vedras.

Alfama, Lisboa

Etter å ha falt pladask for dette landet på en jentetur noen år tidligere, var tiden kommet til å prøve ut hva Portugal har å by på fra et syklistperspektiv. Vi syklet 5 dager i forbindelse med røde mai-dager og hadde ikke all verdens med tid - derfor ble dette en av de sykkelturene der vi kombinerte tog og sykkel. Været var ustabilt, vi hadde alt fra mild vårsol til kjølig vær med regn. 

Vi starter med en lang, fin togtur fra Lisboa i sør til Aveiro i nord. Gode sykler har vi leid hos en Didier som har gitt oss kart og gode råd på veien. Ett råd er at vi sykler fra nord til sør, ikke motsatt, på grunn av vindforholdene. Sykler er velkomne på REGIONALTOGENE. Våre etapper er Lisboa til Entroncamento, videre til Cuimbra og endelig etter 6 timer; Aveiro sør for Porto.

Etter en sen lunsj starter det som blir en litt rotete sykkeltur sørover igjen. Didier har rett i at vinden blåser mot sør og vi sykler med medvind på temmelig traffikerte veier i retning byen Vagos. Vi kommer dit om litt, men bestemmer oss for å fortsette litt til - gjerne ut til havet et sted. Som sagt så gjort, vi tråkker videre, finner havet og finner også ut at sesongen ikke har startet; alt er stengt!! Vi får en av disse skjeldne anfallene av akutt hjemlengsel da sola er i ferd med å gå ned, syklene har ikke lys, det begynner å bli kaldt og vi lurer på om vi må tilbringe natta ute. Så galt går det heldigvis ikke, vi kommer omsider fram til en liten by ved en forblåst  Atlanterhavsstrand, Praia de Mira hvor vi nok utvilsomt sesongåpner hotellet. Sovner til lyden av vind og bølger, det blåser friskt ute.

Turen videre fortsetter i samme ånd. Vi har for dårlige kart og vi er for dårlig forberedt. Vi finner ikke småveiene vi tror finnes, og vi oppdager at kartet vi har er utdatert. Resultatet er at vi bruker mye tid på å finne småveier som ikke finnes eller å finne veier som ikke er på kartet og som vi må sjanse på at fører oss i vår retning. En dag sykler vi gjennom samme vakre  pinjeskog tre ganger, slik at et strekk på 1 mil blir til 3 f.eks. Må legge til at livet har blitt lettere etter at vi fikk Smarttelefoner med Google-maps!  Dernest blir mye av turens idyll forringet ved at vi havner på alt for traffikerte veier. 

På veien sørover er vi innom badebyen Figueira de Foz med nydelig, bred strand - bare alt for kaldt til å bade! Blir noen Super-Bock i stedenfor og toget videre til Leiria hvor vi overnatter.

Fra Leiria tråkker vi i videre mot Nazaré etter at morgenregnet gir seg ved 10-tiden. Nazaré er vakker med flotte klipper mot havet, lange, trange bygater og tradisjonelt kledte kvinner som sitter utenfor husene sine med håndarbeid. Fra Nazaré er det ganske flatt og greie forhold helt fram til byen Obidos hvor vi flotter oss med dyr natt på en Pousada. Vi har lagt bak oss 7,5 mil.  Luksusnatta koster oss 250 Euro. Vi sover i en nydelig hotellinnredet gammel borg øverst oppe i byen, og etter varmt bad og et herremåltid er det flaggermus "watching" i stedet for peoplewatching.

Med nye krefter tar vi fatt på ny dagsetappe fra Obidos via Penische til byen Torres Vedras. Sykler i et variert landskap. Første delen er bratt, men vakker med blomsterenger dominert  av valmuer kantet med kaktus. Mellom småbyene, som alle er reneste Kardemommebyer, er det jordbruksland og vi ser esel brukt som transportmiddel og en gjeter som passer saueflokken sin. Peniche ligger helt ute i vest på hornet, beliggenheten er flottere enn selve byen. KH har et sykkeluhell her, han mister en avgjørende mutter til et tannhjul. Vi får, som alltid i Portugal, varm og omsorgsfull hjelp i byens sykkelbutikk av en mann som forteller at han syklet forbi oss på morningen da han og noen kompiser syklet treningstur. Alt foregår på portugisisk, min er mildt sagt veldig elementær, men jeg ser at nytten av et språkkurs eller to igjen er uvurderlig når en farter rundt litt utenfor hovedturisttråkket.

Torres Vedras er byen Lonely Planet ikke nevner! Jeg er derfor stappfull av skepsis når vi omsider triller inn til overnatting her og blir overrasket over det jeg finner. Byen er fin med sine gamle tårn og vi spiser turens beste måltid i en folkelig og hyggelig restaurant med navnet Cervajaría al Gordo  før vi legger oss på Hotel Imperio midt i byen. 

Neste dag finner vi den unnseelige togstasjonen ved hjelp av en gammel, hyggelig dame og hopper på toget til Lisboa klokka 1144. Syklene leveres tilbake til Didier og vi avslutter denne lille mai-ferien i Lisboa - en av europas fineste byer synes jeg. Tar trikk 28 som er en sightseeing i seg selv, vandrer i bygatene, spiser i Alfama og går til sengs på et godt og billig pensjonat i sentrum; Pensión Beihro Minho.

Vi avrunder med en flaske Vinho Verde etterfulgt av rød portvin, og oppsummerer med at Portugal ikke er spesielt godt tilrettelagt for syklister og at været siste del av mai er ganske ustabilt. Sesongen ved kysten har heller ikke begynt, derfor er det vanskelig å finne overnatting der. Når det er sagt, Portugal er vakkert og portugiserne alltid imøtekommende - det er derfor et land hvor det er greit å komme ut av kurs. Med litt bedre planlegging fra vår side, dvs. bedre kart, bedre sjekk av overnattingsmuligheter og varmere klær samt regntøy - ville turen blitt mer hygge og mindre strev.

Sykkelutleie Lisboa: http://www.thelisbonconnection.com/top-biking-services-in-portugal-bikeiberia-founder-didier-mimoso-in-lisbon/ 

Litteraturtips: Robert Wilson Et lite drap i Lisboa