Rute: Fly Oslo-Bilbao, sykkel fra flyplassen til Bilbao deretter sykkel mot nord (Frankrike) med overnattinger i Bilbao, Sán Sebastian, Guernica, Mútrico, Bayonne og dagsturer fra Bayonne i retning Pyreneene

BILBAO

Vi har med egne sykler denne gangen og starter turen litt groggy etter en veldig tidlig flytur med å sykle oppover bakkene fra flyplassen i retning Bilbao. Denne første sykkelturen viser seg å være symptomatisk for de neste dagene, det skal bli mye oppover og nedover og lite bortover! Fra flyplassen bærer det oppover i grønt frodig landskap - ca 5 kilometer, før det bærer like langt nedover til vi triller inn i byen som ligger vakkert ved elva Rio de Nervian. Været skal også vise seg i alle varianter, fra Spania-varmt via norsk sommertemperatur til kald tåke og regn.

Bilbao er en bratt by, fra elva ser en oppover på åssidene som omgir byen, Fra oven er byen teglstensrød omgitt av grønnkledteåser og fjell. Det er fint å sykle langs elva som snor seg gjennom sentrum. Guggenheimmuséet er et landemerke og bygget i seg selv er like spennende som kunsten det rommer.

Vi opplever EM-finalen i fotball mellom Tyskland og Spania her, dvs. den er nesten ikke merkbar. På pubene er det noen turister som samler seg om tv-skjermene, men i gatene er det stille. Etterpå ser vi bilder fra Madrid hvor byen står på ende av glede over seieren, mens her i Bilbao er det helt stille.

Vi liker Bilbao, byen er fin, folk er hyggelige og maten er god. Vi bor på Pension Mendez som er enkelt, greit og sentralt. Vi kom imidlertid ikke til Baskerland for å være urbane, vi kom for å sykle.

PÅ LANDEVEIEN I EUSKADI ELLER BASKERLAND

Vi må videre og legger av gårde langs elva i retning øst mot San Sebastian. Været er fint, + 23 C - og snart begynner bakkene. 5 mil klarer vi og sykler i et landskap hvor vi i lange perioder er helt alene. På et tidspunkt passerer vi det forfalne, uferdige atomkraftverket Lemóniz. Med slitne lår ender kvelden på et rom hos en grepa baskisk bondekone på en bondegård på et sted som heter Bakio.

Etter en god natts søvn i stille omgivelser våkner vi til regn og tåke. Målet vårt er Guernica og etter hyggelig frokost med vertinnen vår tråkker vi oss atter oppover en lang, lang bakke. Regntøyet gjør at vi blir klamme og den lange nedoverbakken som følger etter en times stigning gjør at vi blir kalde og fryser skikkelig da vi kommer til småbyen Bermeo. Herfra er det heldigvis mulig å fortsette med tog, et valg som er lett der vi står og hutrer i regnet. Lokaltogene i Baskerland er fantastiske erfarer vi, de går overalt og de tar gjerne med seg syklister.

Vi går i fredsmuséet hvor bombingen av byen levendegjøres. Byen er "ny" i den forstand at den ble nedbombet av Franco og er gjenoppbyd. Vi går kveldstur i byen, i lett regn og legger oss på Hotell Guernica, et slikt hotell der alt er helt anonymt inkludert du selv.

Neste morgen er det lettskyet, pent vær. Målet er byen Mutriko og veien dit begynner med bratt stigning mot en åskam. Derpå følger en av denne reisens skjeldne bortovertur langs åsen. Utsikten er flott! En lang nedoverbakke fører oss til den vakre, lille byen Leketitio hvor vi spiser en god skalldyrlunsj. (med hvitvin!) Videre finner vi kystveien til Ondarroa. Ikke særlig trafikk, vi smyger oss oppover og nedover igjen langs velduftende åssider med utsikt mot et blågrønt hav, klipper og laguner. Dette er sykketur på sitt aller beste. Ender til slutt ved målet og leier et utrolig hotellrom (nyåpnet) bygd på en klippe og med utsikt fra et stup rett ned i havet. Ettermiddagen brukes til bad ved moloen i den lille byen og alt er vel.

Åpner øyene neste morgen og ser fra klippehotellrommet vårt rett inn et tableau av blått hav og fargerike hus som klatrer oppover fjellsiden fra havna langt der nede. En god start på dagen og motivasjonen for nye, seige bakker er litt større enn dagene vi våknet til kjølig tåkeregn. Bakkene er tøffe mellom Deba og Zumaia, men fortsetter i et mer behagelig terreng videre til Zarauts, hvor vi stopper for natta. Zarauts er en badeby med mange mennesker og høye bølger - mer var det vel egentlig ikke. Været skal imidlertid snart skifte igjen, og veien videre foregår i øsende regn med det velsignede Euskotren til Donostia San Sebastian.

DONOSTIA SAN SEBASTIAN

Byen er kjent for sin skjønnhet, sin mat og sine strender. Vi finner oss et passende og ganske dyrt krypinn, litt utenfor sentrum ved Ondareta-stranda. Fin sykkelvei langs sjøen og inn i sentrum hvor vi koser oss med pinxos, dvs. litt voksne tapas. Gamlebyen her er som gamlebyene er i Spania med trange, smale og langt fra snorrette smug. Badestrendene i San Sebastian er preget av stor turisme (trangt) og muligheter for surfing.

PAMPLONA

Det er Feria Del Toro de San Fermines i Pamplona, mer kjent hos oss som festivalen der unge og gamle mennesker, spesielt menn, løper i gatene sammen med okser og der det alltid er noen som blir mer eller mindre alvorlig skadd, for ikke å si drept. Gateløpet foregår klokka 8 hver morgen. Vi har ingen intensjoner om å løpe med oksene, men har lyst til å oppleve byen og stemningen der. Vi lar syklene står og reiser kollektivt noen mil inn i landet og stiger av bussen til en galskap som ligner på 17. mai hjemme, bare at bunadene her er hvite klær med rødt halstørkle. Som på 17. mai i Oslo sentrum, er det vanskelig å komme seg fram, du får ikke plass på restauranter og folk er mer eller mindre beruset. Kanskje er jeg urettferdig mot Pamplona, vi fikk egentlig aldri sett byen fordi gatene var så uframkommelige. Neste gang vi drar til Pamplona blir det off season!

DIRECCION FRANCIA

Etter 3 døgn i San Sebastian setter vi oss på syklene igjen for å reise i retning Frankrike. Vi roter fælt med veien og skjønner for sent at vi har for dårlige kart. Vi sykler via Irún til St. Jean de Luz, som ligger på den franske delen av Biscaya-bukta. Hele turen foregår på "rød" vei, dvs. N-vei, med mye trafikk og tungtransport. Det er nydelig fjellandskap på veien, vi er enige om å finne en vei via fjellet når vi skal returnere til Bilbao (se siste avsnitt!)

St. Jean er en bra belønning, en alpin (arkitekturmessig) variant av Collioure bare at denne ligger på Atlanterhavssiden. Byen er absolutt en turistfelle med en type borgerlig, marineblå turisme. Her er ikke langt mellom Chanel, Yves st. Laurent eller Louis Vuitton. Vi tar inn på et artig lite kråkeslott av et hotell, Grand Hotel de la Poste. Nydelig kveldsbad avslutter en lang dag.

BAYONNE

Vi kan slå fast at det er dårlig med Bayonne-skinke i Bayonne! Fra St. Jean har vi passert bade- og pensjonistbyen Biarritz (vissnok byen med høyest gjennomsnittsalder i Frankrike) og kommet litt innover i landet i retning Pyrenéene til Bayonne. Bayonne er en sympatisk middelalderby med bindingsverkshus der den hvite muren har innslag i rødt, grønt eller blått og med flotte rekkverk med utskjæringer.

Vi nærmer oss 14. juli (nasjonaldagen) og det er vanskelig å finne bosted. Ender derfor opp med en løsning med to ulike pensjonater i rue Pont Neuf. Utforsker byen, middelalderby med storslagen katedral. Værutsiktene er ikke så gode, derfor bestemmer vi oss for å ta dagsturer herfra og ikke legge ut på fuktige, kalde heldagsekspedisjoner. Er man hvirvinssyklist, så er man hvitvinssyklist! En dag sykler vi innover og svakt oppover mot Pyrenéene til Cambo les Bains , ca 3 mil innover langs elva Nive. Fine sykkelforhold, men dårlig vær. En annen dag, og nå skinner sola atter, sykler nordover langs den linjalrette stranda som om mange mil ender i Bordeaux. Vi stopper i Ondres og legger oss til på stranda der, før vi vender tilbake til Bayonne og koser oss på rocka bar i Petit Bayonne resten av kvelden.

VENDEREIS

Vi må tilbake til Bilbao. Tar en skikkelig heftig sykkeldag som ender opp i San Sebastian etter å ha syklet via St. Jean, grensebyen Hendaya, videre opp over fjellet Jaizkibel Hribidea (hvor det er store flokker med ørnelignende rovfugl rett over hodene våre) og til slutt, altså, San Sebastian på nytt. Siste etappe herfra til Bilbao er med vårt kjære tog Euskotren og vi rekker en siste natt i Bilbao før vi må si takk for oss for denne gangen, med noen lårmuskler som er større og strammere enn da vi kom!

BASKISK SPRÅK

På denne turen var vi på let etter det baskiske språket. Baskisk identitet er sterk skal vi tro på det manglende engasjementet under EM-finalen. Språket fant vi først og fremst på skiltene, som mer og mer bare gjenga de baskiske stedsnavnene når vi kom ut av de store byene. Talt baskisk hørte vi også, men spansk var langt mer dominerende. Verden er full av språk og en har ikke tid til å lære dem alle, men at Turistinformasjonen på baskisk heter BULEGOA og at IRREGETO betyr utgang lærte vi i det minste!