TBLISI

Mange som tar inn hos meg forteller at de kommer til Georgia etter å ha sett BBC-produksjonen «World’s most dangerous roads» forteller verten vår, Irakli. Vi sitter på den vaklevorne verandaen til pensjonatet hans i gamlebyen i Tbilisi. Jeg vet hva han snakker om, jeg har sett dokumentaren der bl. annet Hugh Bonneville (patriarken i Downton Abbey)  kjører med livet til låns på hårnålssvinger i Kaukasus.  I tåke og regn snegler bilen av gårde på hullete grusvei hvor  veibanen  delvis har rast ut i stupene omkring etter regn og jordskred. 

Vi drikker god, georgisk rødvin og snakker om georgisk historie mens et av sommerens tordenvær lager lysshow på himmelen og regnet slår i sprukken asfalt i smugene i gamlebyen som jevnt over skriker etter vedlikehold. Georgia fikk sin selvstendighet i 1991 etter å ha vært del av Sovjetunionen  siden 1921. Stalin var georgier, og Beria, den fryktede sjefen for det hemmelige politiet, likedan. Etter 1991 har det vært turbulente perioder og to regioner har erklært selvstendighet fra landet, nemlig Abkhasia og Sør-Ossetia. Etter konflikten med Russland i 2008, der Sør-Ossetia var stridens kjerne, har det vært fredelig.

Tbilisi ligger ved elven Mtkvari, omringet av høyder. Gamlebyen ligger på vestsiden av elven , den preges av gamle trehus ved smale gater, som dels er pusset opp men også dels roper etter oppussing før det er for sent. Hovedgaten, Rustaveli, strekker seg 1,5 km lang som en bred avenu omgitt av moderne bygninger og butikker. På andre siden av eleven ligger en mer moderne, men ikke så sjarmerende bebyggelse. Det er fint å gå turer i åsene omkring byen. Bilder sier mer enn 1000 ord? Her er Tbilisi gjennom min kameralinse:

KAZBEGI

Irakli  foreslår fjellområdene ved det 5047 meter høye Mount Kazbeg som et godt alternativ for en som vil sykle og gå i fjellet, uten å risikere livet for å komme dit. Fra Tiblisi er det ca. 3 timer med bil på den legendariske, men ikke spesielt farlige,  Georgian Military Highway. Veien er og har vært hovedtransportåre mellom Georgia og Russland siden Katarina den store utvidet Tsar-Russland mot sør.  Landsbyen vi skal bo i heter Stepantsminda og ligger på 1700 m.o.h, bare 15 km fra den russiske grensen.

Den tre timer lange turen koster 120 GEL (360 norske kroner). Irakli har skaffet oss sjåfør, en kamerat viser det seg, som egentlig er kunstner. Han kjører etter norsk standard temmelig friskt i sin svarte, velbrukte Mercedes. Jeg holder meg fast med høy puls og aner vakkert landskap med turkisgrønne vann og georgisk kirkearkitektur i sideblikket. Vi passerer Mtskheta, historisk hovedstad hvor Georgia som land nummer to (etter Armenia) etablerte kristendommen i 327.   Etter et par timer klatrer vi oppover og gjennom Jvaripasset på 2379 m.o.h. Dette er et godt etablert vintersportsted ved inngangen til Kaukasus. Landskapet preges av høye åser og dype daler, snart blir åsene til fjell og i det fjerne aner vi snødekte tinder. Det mektige landskapet får meg til å forstå hvorfor  Knut Hamsun ga sin reiseskildring fra Georgia, utgitt i 1903, tittelen «I æventyrland». Her er et knippe bilder fra turen:

Hotellet vårt, Rooms, er et ombygd rekreasjonssted for soldater fra Sovjettida. Det ligger vakkert i åssiden, med utsikt mot Mount Kazbeg og nasjonalikonet, kirken Tsminda Sameba .

Vi leier sykler i landsbyen og sykler langs hovedveien mot den russiske grensen som vi ikke når på grunn av en uframkommelig tunnell. Men det er mange småveier opp langs åssidene og  inn i sidedalene. Vi går også fantastiske fotturer. Tsminda Sameba Church fra 1400 tallet  har et levende munkekloster og ligger på en topp med Mount Kazbeg som bakteppe. Turen fra landsbyen og opp  er kort, men krevende med en  bratt stigning på 400 høydemeter. Dette er også veien mot toppen av Mount Kazbeg, som er mulig å bestige for dem som er spreke og tøffe nok. «Verre en Mont Blanc» er dommen til en vennegjeng fra Polen vi treffer på stien. Vi nøyer oss med å gå til Gergeti-breen på 3000 meter, en tur som for georgiere har om lag samme status som Besseggen for nordmenn. Breen bærer tydelige tegn på å være nok et offer for klimaendringer, det er et stort, tomt, sort krater ved sørenden av breen som viser hvor stor stor den har vært. Landskapet er frodig med markblomster og store tepper med den vakre, hvite Rhododendron Caucasium som bare vokser her i Kaukasus på mellom 1600 og 3000 meter.

Kvelden bærer med seg en egen ro for den som har vært ute hele dagen. Den georgiske maten er god; grillspyd, ostefylte dumplings og ostepaien khachapuri for å nevne noe. Georgia har en lang historie som  vinproduserende land og produserer vinen ved å grave ned druesaften i leirkar for modning. Resultatet er en fyldig, nesten svart vin. Selv midt på sommeren er kvelden  sval på 1700 m høyde, og alt ligger til rette for å sitte ute og  betrakte de andre hotellgjestene. Lyden av  russisk er dominerende, og georgisk selvfølgelig. Jeg kommer i snakk med en av de få vesteuropeerne rundt oss, italieneren som sammenligner dette området med Alpene hvor han har vokst opp. Dette er som å gjenoppleve Alpene den gang de var uberørt av masseturisme, sier han lengselsfullt. Her er det fremdeles stille, ingen lyd av  helikoptertrafikk  eller klirrende glass fra bevertningssteder langs stiene.  

BATUMI

Noen timer med tog fra Tbilisi kommer en fram til Svartehavsbyen Batumi, som ligger snublende nær den tyrkiske grensen.  Byen er landets sommerhovedstad og har mye å tilby hva restauranter, hoteller og strender angår! Her blinker det i neonlys fra ultramoderne bygg der arkitektene må ha overgått hverandre når det gjelder å lage (temmelig vulgære) blikkfang! Det er lett å sykle i og omkring Batumi, men vanskelig å finne gode sykler. 

Denne teksten har blitt publisert I Dagsavisen 2016.

Transport

Fly Oslo - Istanbul (Turkish Airlines og SAS har direkteflyvninger) fra 2000 kr t/r, 4 timer.

Fly Istanbul-Tiblisi (Turkish Airlines, Atlasjet, Pegasus airlines) ca 1000 kr t/r, 2 t 30 min

Bil med sjåfør t/r Tbilisi til Kazbegi (Stepansminda)

Tog fra Tbilisi til Batumi ca 5 timer

Visum

Det er ikke visumplikt for norske borgere til Georgia.

Visum er ikke nødvendig for transitpassasjerer i Tyrkia. Dersom en ønsker å stoppe noen dager i Istanbulmå en imidlertid ha gydlig visum. Visum søkes elektronisk på nettstedet https://www.evisa.gov.tr/en/.

Hotell

Det er et stort utvalg hoteller og BB i Tbilisi i alle prisklasser. Det er mest spennende å bo i gamlebyen. Vi bodde på det bittelille og vaklevorne pensjonatet Skadaveli.

I Stepantsminda er Rooms hotel (http://roomshotel.ge/) det eneste hotellet, men det finnes mange muligheter for å leie rom i private hjem. Rooms er et hotell med høy standard til en pris på ca 800 NOK per natt.

Språk og religion

Georgierne har sitt eget språk og eget alfabet. Russisk er georgiernes andrespråk, men engelsk fungerer greit på hoteller og større restauranter. Over 80% av georgierne er georgisk ortodokse kristne.

Reiselitteratur:

Lonely Planet: Georgia, Armenia & Azerbaijan

Peter Nasmyth: Walking in the Caucasus

GEORGIA OG CØLIAKI

Typiske georgiske godsaker passer dårlig for en cøliaker. Jeg tenker på nydelige ostefylte dumplings eller georgisk ostefylt brød khachapuri. Min diett bestod mye av kjøttspyd med grønnsaker, frukt, yoghurt, ost og egg. Til fjellturene hadde jeg med nøtteblanding som jeg hadde blandet selv og tatt med fra Norge. Jeg hadde med cøliakiforeningens oversatte tekst, som stort sett fungerte bra - folk forstod og hadde kjennskap til problemet. Den georgiske vinen er fantastisk god, jeg opprettholdt derfor kroppsvekten tross det forholdsvis sunne kostholdet! Jeg hadde forhåndsbestilt et glutenfritt måltid på flyreisene, det fungerte også bra.