DOLOMITTENE (OMRÅDET RUNDT VAL GARDENA (GRÖDENTAL))
SOMMER
Dolomittene. Vill natur, "but you'll never walk alone". Du kommer aldri langt unna en heis, en gondolbane eller kald øl, glüwein og bauernspeck servert i glass og på fat. Turen starter i Milano hvor vi lander og leier bil. Drar i retning Val Gardena eller Grödental i Dolomittene, men gjør et stopp ved Gardasjøen hvor vi spiser lunsj i høstsol og pluss 20. Byen heter Salo og ligger ved vestsiden av sjøen. Vakker, som de fleste småbyene her og stille. Vi skal imidlertid ikke stoppe her mer enn et måltid, vi skal videre mot Brennerpasset og stoppe noen dager i dalen med tre språk: retoromansk, tysk og italiensk.
Trespråkligheten gjør at dalen, mest kjent som Val Gardena for oss, har ytterligere to navn: Grödental og på retoromansk (ladino) Gherdëina. Dalen har tre byer St. Ulrich/Ortisëi/ Urtijëi, St. Christina og Selva. Byene er vakre tyrolerbyer tilpasset turisme, med rikt utvalg av sportsutstyr og motebutikker en del lokal mat og vin og ikke rent få utsalg med treskjæringsprodukter. Så er det hoteller, pensjonater og utallige rom til leie. Vi bor i den midterste byen, St. Christina, og tar dagsturer med utgangspunkt her. Vi har bare to hele dager til disposisjon og brukte dem slik:
Dag 1: Rulletrapper og rullebånd til Funicularen i St- Ulricht som tar oss opp til Raschötz (2000 m.o.h). Nydelig vandring til Christusfiguren, en tur som har omtrent like mange vandrere som fra Sognsvann til Ullevålseter en gjenomsnittlig søndag. Litt roligere blir det på turen bortover fjellet til Casonhytta og riktig alene er vi når vi fortsetter til Brogleshütte hvor det er full servering, alle rettigheter og vi mesker oss med deilig (glutenfri) middag før vi går nedover, nedover og nedover i vakkert kulturlandskap til St. Ulrich/Ortisëi/ Urtijëi.
Dag 2: våkner tidlig med en kropp som bærer preg av alder + 39698 skritt dagen før. Det får meg ikke til å sprette opp av senga. Stabler meg likevel på beina og går med stive skritt til badet hvor det er et slit å komme seg opp fra doet. I dag skal vi gå rund et fjellparti, med utgangspunkt i Sella Joch, sier min (også ganske marodere mann) optimistisk. Jeg ser ut av vinduet fra vår lille refugio og håper på styrtregn. Men, det er bare grått. Skjønner at det ligger mange skritt foran meg og tenker at det er nok bra for denne aldrende kroppen, tross alt...
Vi går ned bratte stier mot St. Christina og rekker 471 bussen til Sella Joch. 3,5 Euro pro persona gir en halv times flott busstur oppover på svingete veier via Selva og Plan de Gralba. For hver meter vi kjører opp, vet jeg at denne meteren skal jeg også gå ned før solnedgang. Siste stopp på over 2000 meter ved Sella Jock medfører temperaturskifte og på med lue og hansker før vi atter begynner å gå. Først på grusvei, men så over på en godt preparert og godt skiltet sti. Vi går rundt fjellmassivet Sella på godt preparerte veier og stier, og heller ikke her er det faretruende langt mellom serveringsstedene - selv om det er færre mennesker på stiene her. Været er skiftende, snart sol, snart yr og tåke. Ingen fare for å gå seg bort i fjellet likevel, skiltingen er klar og tydelig og stiene utvetydige. Vi går, og går og går og stopper for å spise og drikke i Langkofel Hütte før vi vender nedover på den lange, lange veien hjem, 900 høydemeter, til St. Christina via Saltaria.
I etterpåklokskap kan vi si at vi gikk to alt for lange turer to dager på rad. Turene innebar mye nedovergang og ensidig belastning på kropper som til vanlig sitter ganske mange timer på jobb hver dag!
VINTER (2014)
Val Gardena er et vintersportssted og skiturismen er en viktig del av livsgrunnlaget i dalen. Det er mulig å ikke stå samme bakke mer enn én gang, iallefall om ferien varer en uke. Bakkene er alltid godt preparerte. Skiutleie og hotellutbudet som kombinerer ski med spa florerer. Mest kjente dagstur på ski er Sella Ronda.
