Septemberkveld i Bubíon
Fly t/r Malaga. Leiebil fra Malaga til Las Alpujarras, ca 2,5 timer. Overnatting mulig i flere av de små, hvite landsbyene. Har bodd i Bubíon og Trevelez. I dette området ligger Mulhacen, 3842 meter over havet, fastlandsspanias høyeste topp som ikke er vanskelig å bestige terrengmessig men som krever tid og utholdenhet!
Septemberkveld i Bubíon
Jeg har gått fjellturer i Las Alpujarras i februar, juli og september, og kommer stadig tilbake til fjellområdet som ligger så nær Middelhavet at du fra Poqueiradalen kan se like til Marokko på en klar dag. Området ligger bare et par timers biltur fra Malaga. Turmulighetene er mange og varierte, en kan gå opp på fastlands-Spanias høyeste fjell Mulhacen eller nabotoppene Veleta og Alcazaba eller en kan gå mellom de små, hvite byene - for å nevne noen muligheter. Landskapet er levende med husdyrdrift. I fjellet møter en saueflokker fulgt av gjetere og gjeterhunder og ville dyr som fjellgeiter, ørn og villsvin. Området er takknemlig å gå i for den som ikke liker stup og veldig bratte fjellsider. Et karakteristisk trekk ved landskapet er de menneskeskapte vanningskanalene, acequias, som sørger for at vannet fordeles til alle som bor i fjellet. Hver gårdeier har ansvar for å holde en viss del av vanningskanalene ren for kvister og jord eller døde dyr.
Det er mange av dem. Alle bygd av berbere tilbake til ca. 800 etter vår tidsregning, med stor likhet til berberbebyggelsen en finner i Marokko. De siste muslimene ble fordrevet herfra på 1500-tallet og området ble befolket med folk fra ulike deler av Spania. Karakteristisk for husene i landsbyene er at de er hvite, bygget i terasser med små, avrundende piper. Gateløpene er unntaksvis rette, noe som visstnok var fordi det skulle være vanskelig for inntrengere å orientere seg. Den mest turistifiserte delen av Las Alpjarras finner en i de tre byene i Poqueiradalen. Utsikten herfra og ned mot Middelhavet er flott. Jeg har to ganger leid leilighet i Bubión og hatt et fint utgangspunkt for turer der. Jeg har også leid leilighet i Trevelez, den mest høystliggende byen kjent mest av alt for sine bratte gater og produkson av skinker.
Turen er lang og seig og den tar deg nesten opp på toppen til Mulhacen (det er mulig å fortsette dit dersom en har energi igjen). Turen starter øverst i byen Trevelez : " Trevelez- Siete Lagunas t/r. 8 km, 1500 høydemeter opp, som vi også må gå ned igjen. Men nå, pause - sitter i sola med et glass rødvin ved en av de sju innsjøene, Lago Hondera- Vi er på 2900 meter, turen beskrives som krevende - her er min umiddelbare opplevelse: Nydelig start fra Trevelez, oppover langs kulturlandskapet med små gårder, drivhus beitende hester og kyr. Etter 45 minutter når vi utsiktspunktet Mirador de Trevelez, herfra til neste Mirador er det bratt oppoverbakke. Etter å ha nådd dette ved La Campiñela kan en se opp til kanten av fjellet hvor Siete Lagunas starter. Det går fortsatt oppover, men ikke så bratt. Først etter litt over en time herfra blir det vedlig bratt og nå merkes det at lufta er tynn. Vi går slakt oppver langs et elveleie hvor vannet er krystallklart. Den siste halvtimen er et slit oppover i siksak langs en steinrøys - bratt, men ikke høydeskrekkskummelt. Så kommer belønningen, en liten grønn slette med innsjøer mellom Mulhacen og Alcazaba hvor vi spiser niste og drikker en flaske vin. (.....) De 1500 nedovermeterne var veldig smertefulle, etter Campñila svir det i lår og knær. Fra Mirado de Trevelez til Trevelez kjennes det som om det er langt og lengre enn lengst. MEN; hvor godt er det ikke med 5. minutter på en stein når føttene er slitne OG hvor god er ikke en mandarin når du er skikkelig tørst og ikke har mer drikkevann".
Det er flere veier til Mulhacen, én av dem er å fortsette opp fra Siete Lagunas, langs åsryggen som klart avtegner seg derfra. Mange tar med telt og overnatter ved Siete Lagunas for å fortsette til Mulhacen dagen etter. Vi valgte en annen trase da vi "besteg" fjellet midt i julivarmen. Vi fortsatte med bil forbi Capileira opp til ca 2200 meter (her er det en veldig god og presis beskrivelse i boka Walk! the Alpujarras) - hvor vi parkerte i henhold til bokas beskrivelse. Deretter fulgte vi asequiasen bortover til vi etter et par timer kom til en bratt stigning til Refugio Poqueira - fortsettelse fra dagboka:
““ Mulhacen!! Så mye verre enn vi hadde kunnet forestille oss! Tidlig opp, 0530, for å komme oss fra Trevelez hvor vi bor til utgangspunktet for turen høyt oppe over Poqueiradalen. Ferdig parkerte klokka 0800, og begir oss i morgenfrisk midsommerluft langs vanningskanalene forbi påpasselige gjeterhunder som passer sauene som fremdeles er i innhengning så tidlig på dagen.Sterk stigning etter et par timer mot Refugio Poqueira, åpen fjellhytte med overnattingsmuligheter og kafé. Vi tar en liten pause her før det virkelig strevet starter; tre timer med stadig sterkere stigning i stadig tynnere luft. Vakkert er det, der vi går oppover langs et elveleie på mjukt gress. Skikkelig krevende blir det etter Refugio Caldera og opp langs fjellsiden; vi må stoppe for å trekke pusten hvert 5. minutt og til slutt er det en ren viljessak. Men, toppen når vi! Utsikten fra 3482 moh er fin (!) og fjellgeitene som omgir oss og et knippe andre som har nådd toppen, veldig søte. Det er kaldt og det blåser. Vi spiser og slapper av litt, men vet så vel at vi skal tilbake hele den veien vi har gått. Det er kjekt med nedover etter så mye oppover, men bare en halv time - deretter begyner det å gjøre vondt både her og der. Veien tilbake fortoner seg som svært lang og svært varm når vi kommer et stykke ned til asequiasen igjen. Tørste, trøtte og med verkende kropper skåler vi for at vi klarte det når vi er tilbake “hjemme” klokka 2030.””
Etter de to turene jeg har beskrevet, må det komme en rekonvalesenstur - en blott til lyst tur! Denne starter i Capileira ved parkeringsplassen Aparcamiento Municipal ( omtrent midt i byen). Følg skilt til La Sierra og etterhvert La Cebadilla. Dette er en rundtur inn til den tidligere bosatte lille bygda som sørget for kraftverket i området. Det tar omtrent en time å gå inn dit, litt opp men mye bort langs vanningskanalene. Når du har gått gjennom det forlatte landskapet og over elva tar du opp til venstre for å gå dalen tilbake på andre siden av elva. Her er det masse nøtter, eik og hassel og etter litt over en time i nydelig landskap kommer du ned til elva ved en gruppe popler. Gå over brua og opp, opp til du etter en stund er tilbake i Capileira. Anbefaler lunsj på El Teide i Bubion, men flere muligheter i Capileira også.
Et helt avgjørende hjelpemiddel for å finne gode turer og for å finne frem er boka Walk! the Alpujarras av Charles Davis som kan bestilles fra Amazone.com. Videre er det artig å lese Chris Stewart sin selvbiografiske Driving over Lemons som handler om kjøpet av et falleferdig småbruk. Den historiske romanen Fatimas hånd av Ildefonso Falcones tar for seg konflikten mellom maurerne og de kristne i området i 1568.
Det er lett å finne fram, en tar motorveien i retning Almería og tar av i retning Granada rett etter Salobreña. Videre tar en av til Las Alpujarras etter en 20-30 minutter. Derfra bærer det oppover forbi Lanjarón og hippiebyen Orgíva på forholdsvis smale veier. Etter en ny halvtime, ved en bensinstasjon kan en velge å ta til venstre til Poqueíradalen (Pampaneira, Bubíon og Capileira) eller videre mot Pitres, Portugos, Busquistar og Trevelez.
Vi har god erfaring med å leie leiligheter gjennom http://www.toprural.com/ .
Lett land å reise i. Godt utvalg mat på El Corte Inglés f.eks og lett å forklare kelnere på restauranter.