2008: SYRIA OG JORDAN 

Fly Oslo - Damaskus, privat bil med sjåfør til Jordan (Amman, Wadi Rum, Petra, Jarash og Dødehavet), tilbake til Damascus, Palmyra, Latakia og hjem fra Damascus.

Det er med glede og sorg jeg tar tak i denne reisen. Glede fordi vi kom til Syria og fikk se mange av de skattene vi nå vet at er ødelagt og for å bli kjent med et imøtekommende folk. Sorg over alt som har hendt siden, alle ødeleggelsene av uerstattelige,  godt bevarte historiske bygg og kunstskatter og den tragiske skjebnen til syrerne. Kanskje kommer vi aldri til Syria igjen, og dersom vi kommer dit vil det være et helt annerledes land.

SYRIA

DAMASKUS:

Vi bodde på et backpackerhotell som het hotel Sultan, ikke så langt fra hovedinngangen til gamlebyen og souqen - som står på Unescos verdensarvliste.  Gamlebyen, med en egen kristen del (hvor det ble servert alkohol) og souquen spennende og eksotisk og full av bibelhistorie - ikke minst var byen viktig for Paulus! 

Moskeéen, Umayyad, storslått og utvilsomt viktig for syrerne. Som kvinne ble jeg og min reisevenninne påkledd egne gustengrønne frakker med hette som vi ikke kunne erstatte med sjal og lang kjole (som vi hadde på oss). Forsøk på å dra hetten et stykke tilbake (det var 30 grader +) ble øyeblikkelig stoppet av mannlig vakter. Så også om du trådde ut av kvinnesonen i moskéen. Det rykker i en vestlig kvinnes likestillingsnerve her, som ved andre moskébesøk hvor jeg har opplevd som kvinne å bli henvist den ikke så staselige kvinneinngangen som inne i moskéen bare gir begrenset innsyn i det som skjer i det egentlige rommet. Damaskus som storby fortonte seg ellers som uendelig grå og forurenset. En kveld ble vi tatt med til en restaurant ved de palestinske flyktiningeleirene (som etter 40 år har blitt en etablert bydel). Har møtte vi unge gutter med gevær som passet nabolaget og grenseløs generøsitet på en restaurant der det bare var menn. Alkoholen måtte kjøpes og medbringes fra en kiosk utenfor restauranten og vi hadde en stor kveld med langsomstekt karpe fra ildsted fortært med whiskey. 

PALMYRA:

Ørkenby, omlag 3 timers kjøring mot øst fra Damaskus. Aldri sett så mange romerske søyler, nok romerske søyler for et helt liv. Forum Romanum fortoner seg som smått og usammenhengende i forhold. Det har vært store arkeologiske utgravninger her og under krigen i Syria er det fare for at mye er ødelagt. Bal-tempelet, f.eks (bildet øverst i på denne siden) er jevnet med jorden (http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/FN-bekrefter-2000-ar-gammelt-tempel-odelagt-i-Palmyra-8146230.html) . Dronning Zenobia (omlag 200 etter vår tidsregning) er en viktig del av Palmyra (Tadmor) sin historie - hun var den egentlige makthaveren i et stort rike styrt fra Palmyra. Vi bodde på Zenobia Cham Palace Hotel, et hotell bygd midt inneblant ruinene - uforglemmelig og uendelig trist å tenke på hva som er situasjonen per dato.

SALLADINS BORG

KRAK DES CHEVALIER

Alle drømmer en måtte ha om korsfarerborger oppfylles i denne  godt bevarte (2008) borgen utenfor byen Homs. Her var det mer turisme og ikke minst mange skoleklasser på besøk samtidig med oss. Mer om historen finner du ved å lese fra Unescos verdensarvliste her: http://whc.unesco.org/en/list/1229

JORDAN

AMMAN

En dag i Amman er nok. Jeg synes byen er temmelig stygg i grunnen, gråhvite murhus spredd over en rekke høyder. Går fra hotellet (hotel Hisham) i solskinn i fin temperatur, bortsett fra i skyggen hvor vinden er kald (mars måned). Går mot Qual’a citadellet, ned fra en høyde og opp en ny. Spiser på restaurant Al Quds, én av de omtalte restaurantene i down town Amman som nevnes i de fleste guidebøker. Opplever den som veldig folkelig og maten er god. Det bugner også av fettdryppende arabiske delikatessekaker! 

Tar en kald øl på Marriott, øl er ingen selvfølge  her. Deretter sier vi ha det! til Amman, returnerer ned en høyde og opp en ny hvor vi finner sakene våre på Hisham og ikke minst sjåføren vår. Som skal kjøre oss the Desert Highway til Wadi Rum og Petra.

WADI RUM

4 timer fra Amman møter vi ørkenområdet som var location for klassikeren   Lawrence of Arabia. Mitt første møte med ørken og jeg er slått av skjønnheten i et landskap dominert av sand som omfavner steinformasjoner av sandstein og granitt. Små, beskjedne vekster  stikker opp av sanden, men i mangel av konkurranse av andre planter synes de veldig godt! Landskapet er nærmest overjordisk og mindre imponerende blir det ikke når sola er i ferd med å gå ned og får fargene i ørkene til å bli varmrøde. det er et levende kulturlandskap vi befinner oss i, vi møter geiteflokker og beduiner. Når vår (for anledningen nye ) beduinsjåfør forlater oss for å stikke over grensen til Saudi Arabia - settes vi av ved en beduinleir. Resultatet er at alle kvinnene løper for å gjemme seg mens en unggutt blir stående vakt for å beskytte leiren mot oss (som jo bare er vedlig snille!). Vi lurer på om vi har blitt forlatt her ute, men etter en times tid kommer sjåføren fornøyd tilbake med full tank og vi returnerer tilbake til veien hvor vår egentlige sjåfør står klar til å ta oss til overnatting i Petra, ca én time sørover i retning Aqaba. En ting er imidlertid sikkert, én gang skal jeg tilbake til Wadi Rum og overnatte under det som må være en fantastisk stjernehimmel!

PETRA

Petra er godt beskrevet i alle guidebøker, men jeg ble likevel slått av hvor stort området er og hvor rart det er! Vi bor i den moderne Petra by, på et skikkelig dårlig hotell (ikke bo på Petra Moon!) omtrent 500 meter fra hovedinngangen til oltidsbyen Petra som ble oppdaget i 1812 (av en sveitser, beduinene hadde bodd der hele tiden). Nærheten til inngangen gjør at vi fremdeles er ganske alene når vi går gjennom det trange passet som munner ut i synet av én av Petras mest fotograferte bygninger. Vi går en lang tur opp til the place of Sacrifice og ned igjen til byen, ca 2 timer. Vi er igjen vitne til et levende samfunn med beduiner, gjetere og geiteflokker. Nokså raskt bærer området preg av å være en av Jordans mest besøkte turistmål. Jeg angrer på at vi bare har lagt inn én dag her, vi burde tatt med fjellsko og gått lange turer ut av selve turistgryta - men det må bli i samtidig som jeg en gang i fremtiden  får min stjernenatt i Wadi Rum!

JERASH

Vi reiser nordover igjen og stopper på Mont Nebu, hvor Moses angivelig døde, før vi drar til det som skal være Midt-Østens best bevarte romerske by. For første gang greier jeg å se for meg hvordan en romersk by faktisk så ut, her er gatene inntakte, og en trenger ikke bruke så mye fantasi for å se for seg byarkitekturen. Den lange kolonnaden var for eksempel  en shopping mall, rett og slett, forretninger på rekke og rad mellom søylene, for å lokke til seg handlende fra nær og fjern. Dette var jo en del av Silkeveien, med varer fra Den fjerne østen. Når man har sett Palmyra og Jerash, er det ikke my annet fra antikken som kan overgå dette.

DØDEHAVET

Vi måtte selvfølgelig prøve et dødehavsbad! Var henvist til den offentlige stranda, siden alle hotellene med tilgang til havet krevde at du bodde der. Vel, i dødehavsgjørmen du betaler dyrt for her hjemme, mellom tomme plastflasker og annen søppel, iførte jeg meg lange underbukser og T-shorte for ikke å vekke anstøt og fikk oppleve hvordan saltet fikk alle små sår på kroppen til å SVI og den rare følelsen av å flyte samme hva! Ikke mulig å snu seg på magen for å svømme. vannet fordamper dessuten fra år til år, så en dag om ikke alt for lenge vil det ikke være noe Dødehav igjen.

TIPS

Språk

Lær de arabiske tallene slik at du forstår priser, finner rette toget eller rette perrongen. og noen enkle fraser som f.eks takk /sjokran/ og nei takk /la sjokran/ i morgen hvis gud vil /bokra insjalla/ (alternativ til nei når noen vil vise deg noe eller selge deg noe og du vil avslutte høflig) 

Klær

Både i Syria og Jordan opplevde jeg meg naken når jeg hadde halvlangt skjørt, dvs når legger og ankler synes. Spesielt vanskelig var dette i byen Homs i Syria der kvinnene stort sett hadde heldekkende plagg.