SUKKERTOPP-KINA!

Sykkeltur i nærområdene til Yangshuo, sør i Kina.

Massasje i Guangzhou (Kanton)

Det er langt til Kina, og spesielt til Sør-Kina. Vi har lagt inn et par dager i Guangzhou før vi drar inn i landet, til sukkertopp-Kina. Byen er STOR, kjempeSTOR!! Vi tar inn på et hotell i Shanian Island, det eneste,( tror jeg!), som minner om det som en gang var - en slags gamleby. Her kryr det av brudepar som lar seg fotografere i lavhusbebyggelsen som har innslag av parkanlegg og er en klar kontrast til den moderne høyhusbebyggelsen på alle kanter.

Sliten og lemster etter den lange reisen oppsøker jeg ett, av mange i Kina, massasjesteder. Bestiller "foot massage", 90 minutter, til en pris av 128 Yuan (tilnærmet lik norske kroner). Massøse nummer 0039 tar meg bestemt med til et rom hvor jeg plasseres i en behagelig skinnstol, får urtete og benia plassert i varmt såpevann i en bøtte. Fotmassasjen begynner og jeg skjønner at "footmassage" er misvisende, kanskje et resultat av google translate? Det jeg får er nemlig dette:

30 minutter klassisk massasje på ryggen kombinert med kiropraktorknekk på øverste del av rygg (alt dette mens jeg sitter med beina i vann). Hun setter albuene inn i de ømmeste PC-musklene mine ved skulderfestet, før hun avrunder denne delen av seansen med å bøye meg bakover til jeg møter knærne hennes, som hun så gnukker bestemt inn i korsryggen min. Jeg prøver å møte smerten med pusten og tenker at med ondt skal ondt fordrives. Det røyner imidlertid på når hun plutselig er foran meg og tar tak i høyre foten min, strekker den ut for så å legge hele sin tyngde på den og bøyer den mot ansiktet mitt. Jeg hyler av smerte og tror at massøse nummer 0039 skal dele meg i to, men rekker knapt å tenke tanken ut før hun er i gang med venstre fot.

Massasjen av beina starter og jeg tenker at nå kan jeg slappe av, legger meg avslappet bakover i skinnstolen mens 0039 omsorgsfullt tørker av føttene mine med et jomfruelig hvitt håndkle. Men Nei! Med stor presisjon treffer hun de ømmeste delen av tåballene, fotbladene og leggene mine. Jeg smiler tappert til henne, hvorpå hun peker på skiltet med "navnet" sitt: 0039. Hun masserer hofter og knær, det vanskeligste nå er at det kiler! Glad er jeg derfor da hun plutselig forlater rommet. Jeg får pause! Jeg sovner nesten av jetlag og våkner av at hun har kommet inn i rommet igjen og holder på med et eller annet på gulvet. Hun tenner på et eller annet og en tydelig røkelseslukt brer seg. Jeg lar sjenansen fare, setter meg opp og skjønner at de to kassene med fotavtrykk fylt med små røkelseskar er ment for mine føtter. Jeg skal stå på dem og la medisinsk røkelse trenge inn i mine føtter. Jeg har aldri gått på glødende kull, men tror det må ligne på dette.

Massøse 0039 får 22 Yuan i drinks. Jeg vandrer ut i sommervarm kinakveld med blodutredelser på ryggen og konstaterer at dette var en selsom opplevelse, som på forunderlig vis har gjort kroppen godt...

YANGSHUO

En times flytur til Guillin, videre med drosje til det indre sukkertopp-Kina og byen Yanshuo. Bor på et enkelt, men hyggelig pensjonat i utkanten av byen - mellom rismarkene og det utrolige landskapet med små, grønne og runde kalksteinstopper i ulike fasonger som blant annet var opptakssted for  Starwars 3. Sentralt i Yangshou er elva Yulong.

Vi leier sykler og begir oss ut av byen, langs elva. Snart er vi midt i dette trolske landskapet og sykler gjennom gårdstun der hønene spankulerer fritt. Vi er vitne til et helt manuelt jordbruk, der oksen drar plogen og bøndene ser ut som barndommens bilder i geografibøkene; lange fletter og store kinahatter som skjermer for sola. Vi stopper og spiser på en ekte kinarestaurant (!) der vi er de eneste ikke-kineserne. Vi bestiller en flaske rødvin og etter at kelneren har blitt forsikret om at vi skjønner hva vi har bestilt, holder han en vinåpningsseremoni som neppe er i stil med 200 kroners vinen. Men, vin er ikke vanlig i Kina og heller ikke norske priser . Jeg spiser grønnsaker med ris, mens KH får servert en hel høne med hode og nebb inntakt! Langs landeveien treffer vi hyggelige og  vennlige kinesere, bare så synd at vi ikke kan kommunisere ut over pekeboknivå....

GOOD FOR BUSINESS?

West Street, Yangshuo - minner om Nanjing Street i Shanghai, eller lignende pedestrian streets i et ellers trafikalt kaotisk Kina. Vi befinner oss altså i West Street, sør-Kina og opplever en kveldspromenade her som et aldri så lite helvete. Ikke mange alt- eller basstemmer! Summen av selgere med høyfrekvente stemmer forsterket av kinesisk folkemusikk på dårlige høytalere og kombinert med alminnelig kinesisk trengsel er i ferd med å bli i meste laget for en landsens "pike"

Vi er her på grunn av disse klokkene våre, de har nemlig stoppet begge to. Henvender oss til en snerten og smilende liten dame som har etablert seg ved en liten disk utenfor en av butikkene i gata. Hun selger klokker i alle prisklasser og for alle kundegrupper. Vi må ha nye batterier. Hun kan ordne det, men siden det vil ta litt tid henter hun to plaststoler og plasserer oss ved siden av seg. Kundene strømmer til. Noen vil handle, noen vil ta bilde av seg selv sammen med oss og noen slå av en prat med klokkedamen vår. Batteriskiftet drar ut; hun må innimellom skruing av svært små skruer på våre klokker, veilede øvrige kunder. 

Etter én time tikker og går klokkene våre. Hun unnskylder seg veldig og vi smiler høflig og prøver å uttrykke at alt er greit. Vi har vært vitne til god handel og først en god stund etterpå går det opp for meg at vi, plassert på plaststolene hennes, må ha vært good for business.