Natta kort oppsummert; lite søvn og lite første klasse over det hele. I løpet av natta kom det snikende menn som nok ikke hadde betalt for plassen, en av dem fortærte min halvspiste salat som jeg hadde satt fra meg på et bord. En annen kom og plaget en yngre kvinne som lå og sov (godt innpakket i en sovepose!). Lyset ble aldri dempet, konduktørene var ikke å se og ingen stasjoner ropt opp. Vel, våken som jeg stort sett var, kunne jeg følge med på google maps og kom av på rett sted klokka 0721. Freiburg fikk en veldig trøtt og støl og etter hvert våt gjest. Det striregner nemlig her sør i Tyskland.

Jeg hadde problemer med å se hva jeg skulle ta meg til fram til klokka 1500. Ja, da jeg ankom vandrehjemmet Das Viertel, kjente jeg meg riktig gammel. Mannen i resepsjonen hilste meg med at jeg kom alt for tidlig og ga meg et skap til kofferten min. Da jeg ba om råd til et sted å få meg en kaffe og litt mat så han i nåde til meg og sa at rommet jo egentlig var klart. Hadde jeg ikke vært så våt skulle han fått en klem. Jeg kollapset på senga.