Fra Céret til Leucate, en time på bussen (1 euro) og en liten togtur. Her skal jeg fortsette reisen med min venninne like siden franskstudiene en gang på 80-tallet. Men først blir jeg hentet av Monique, eminent vertinne på sitt B&B i det skakke rosa huset midt i den lille byen. Aldri har jeg fått mer omsorgsfullt servert frokost, med lokal ost, hjemmelaget syltetøy i 6 varianter (fiken, aprikos, rose, grapefrukt, jordbær, appelsin) hjemmelagd yoghurt, fruktsalat og toppen av alt; glutenfri kake! Alt dette mens praten går og jeg får litt vennlig franskundervisning når Monique rett som det er synes det er på sin plass! Det hele foregår i hennes tropiske hage, med deilige lukter av blomster og grønt lyst tonesatt av livsglad fuglekvitter.
Leucate ligger ved en innsjø som er skilt fra Middelhavet med en landtunge. Byen er kjent for utmerkede forhold for vindsurfing, og for østersoppdrett. For oss damene er det sistnevnte mest aktuelt, og vi legger i vei til en lokal østershimmel, men friske bad på veien. Stranden er generøs og romslig nå utenfor sesongen, og ja, det blåser friskt!
En morgen inviterer Elodie, som bor i Leucate, oss på soloppgangstur ved klippene. Vi starter turen klokka sju i mørket og går mot grålysning gjennom et vakkert kulturlandskap med vinranker inngjerdet av steingjerder. Det er bare oss omgitt av stillhet og duftene av middelhavsflora. Vi kommer presist når sola kommer opp av havet. Alt farges rosa og vi får noen gylne minutter der på klippekanten.
Siste delen av denne reisen skal avsluttes i Collioure en times togtur sør for Leucate. Vi har bestilt og betalt togbilletter, vi har hotellrom. Når vi kommer hjem kvelden før avreise er imidlertid Monique veldig stresset. Hun viser oss at så godt som alle tog dagen etter er annullert som del av prostene mot den franske regjeringen. Nå er gode råd dyre, for hvordan skal vi komme oss videre?